Her har vi samlet presseklipp som omtaler La Manga som destinasjon og artikler
skrevet om vårt konsept.
|
Sarpsborg Avisen: La Manga-mer enn fotball |
|
Klikk på bildet for å se større versjon
|
|
VG: La Manga-feber:
Ny «norsk» by på Solkysten |
|
|
Elendig vær i fjor ga et rush av
nordmenn på jakt etter «evig» sommer. Fremdeles
kan du få kjøpt et stykke sol og hav til en overkommelig
pris, hvis du bare vet hvor du skal lete!
Farlig nær: Fremdeles kan lokalbefolkningen fiske middagen i
La Manga, som de har gjort i generasjoner. Men masseturismen rykker
stadig nærmere.
[Les
hele saken her] |
VG: Nils Arne Eggen eksotiske
eksil |
Journalist Kari Gjæver
Pedersen |
|
|
Vi kjører gjennom palmealleen på
La Manga. Denne lille landstripen som liksom er snittet løs
fra Spaniakysten og siden strukket og dratt aldri så lite, slik
at den har fått akkurat passe avstand til fastlandet, men uten
å løsne helt. Den henger fast i begge ytterkanter, omtrent
som tråder som har løsnet fra en vev, og på innsiden
har det samlet seg nok vann til at man kan kalle det et hav, og på
utsiden ligger et som definitivt er det: Middelhavet. |
En gang for lenge siden var La Manga bare denne landtungen og ingenting
annet. Så kom fiskere og slo seg til inne i bukten, og etterhvert
også mennesker med andre intensjoner enn hardt arbeid. Derfra og
frem til nå har stedet vokst langsomt. De aller første husene
ute på selve atollen var bygget av fremtidssynte spanjoler. Så
kom hollandske og engelske nybyggere til. Nå har også skandinavene
meldt sin ankomst. Men før dem kom de amerikanske arkitektene.
La Manga er bygget etter modell av Key West. Denne drømmen
av et samfunn ute i havgapet, der rikdom, kunst og spenning hevet
det hele et nivå høyere enn dagliglivet. Det er derfor
man har anlagt en hovedgate som en ryggrad i landskapet, og kantet
den med palmer. På den kan du så cruise hele veien ut.
Innimellom kan du titte til venstre og se strender, eller til høyre
og se det samme. Parallelt løper bebyggelsen i en smal stripe
kilometer etter kilometer ganske til det ytterste, som altså
slett ikke er ytterst, men midt på. Her er det en åpning
mellom oddene hvor havet trenger gjennom. En åpning som holder
avstand til Alicantekysten, og til det tradisjonelle spanske ferielivet,
og som derfor sikrer beboerne her den freden og roen de ønsker.
- Key West var Hemingways sted, sier Nils Arne Eggen. |
|
Han smiler aldri så lite ved tanken. Kanskje han liker Hemingway?
Ikke utenkelig. Kanskje han liker Key West? Ikke utenkelig, det heller?
Kanskje han liker La Manga? Helt sikkert. Men om han eventuelt selv har
skriveplaner for den nye tilværelsen her i dette visuelle speilbildet
av forfatterens paradis, kommer vi tilbake til. I hvert fall er han verken
ubelest eller ubeskrevet, til det har han vært en for velutdannet
lærer og en altfor suksessfull fotballtrener i gamlelandet. Det
kommer vi også tilbake til.
Vi har fulgt veien helt ut til der vannet overtar. Her var det en av
general Francos folk som eide landområdene engang i 30-årene.
Han hadde visstnok fått det som en gave for visse tjenester. Siden
solgte familien etterhvert ut det hele, og sannsynligvis var det et økonomisk
gunstig foretakende, for i dag har bebyggelsen skutt i været og
folk har strømmet til og slått rot, lokket av det milde klimaet,
havet og solen.
Nils Arne Eggen er selv en av dem. Fra leiligheten sin i femte etasje
får han så mye lys og utsyn han kan ønske seg.
- Jeg valgte La Manga ut fra tre kriterier, sier han. Beliggenhet, beliggenhet
og beliggenhet. Han flirer.
- Det var forresten en viktig grunn til, og det er at det er liten trafikk
her. Vi har barnebarn som gjerne kommer på besøk, og da skal
det være trygt. Og det er det ikke gitt at det er alle steder i
Spania.
Sitt eget kollektiv ivaretar han også her nede. Venner kommer på
besøk, blir i 14 dager og reiser hjem igjen.
- Men man kan ikke sitte på en bar hver kveld for å møte
folk. Det er ikke noe for oss. Vi lever vanlig. Vi flyttet ned og bor
her som nybyggere på spanjolenes premisser.
Snart kommer et lass med bøker nedover. Enn så lenge har
han en spansk/engelsk historiebok.
- En med to spalter, vet du. Den lærer jeg mye av. Du må
jo ha noe å gjøre. Ferie for meg er å slippe at andre
bestemmer hva jeg skal bruke dagen min til. Som fotballtrener våknet
jeg 1. januar og visste jeg hva jeg skulle gjøre helt frem til
juleferien. Det var det godt å komme bort fra. Nå handler
det om å kombinere det nyttige med det behagelige.
Det går rykter om at Eggen kunne tenke seg å skrive mer.
Han har allerede gitt ut en diktantologi sammen med Ola By Rise.
- Den het "Dikt i garderoben". Vi samlet dikt som hadde hatt
betydning for oss, og jeg skrev kommentarer til alle. Det med dikt, det
er en tradisjon i Rosenborg. Vi brukte jo litteraturen, og vi siterte
dikt før kampene. Når du er sammen hver dag hele året,
kan du jo ikke snakke om bakrommet oggjennombruddspasninger hele tiden.
Vi har solgt nesten 5300 eksemplarer. Halvparten av dem som kjøpte
boka, trodde jo den handlet om fotball. Men de leste dem jo.
Mer humring. Vi går bortover promenadebrygga. Eggen halter lett.
Han er nyoperert for menisk og sykler mye. Det er La Manga perfekt for,
sier han.
|